Den store guiden til hvordan du kommer i gang med strikking – en praktisk, kreativ, avspennende og givende hobby!

Det er mange som sperrer øynene opp når jeg, som mann, forteller folk at jeg har begynt å strikke.

Strikking – en spennende hobby

For dersom en tenker på hobbyer for menn så er det vel gjerne ting som snekring, motorsykkel, fisking eller andre, mer barske, aktiviteter.

Strikking er ikke noe du tenker at en mann skal drive med.

Men det var det jeg begynte med. Og jeg har faktisk funnet en usedvanlig morsom hobby som gir masse avspenning, i tillegg til at jeg får utløp for kreativitet.

Om du vurderer å begynne med strikking som hobby er dette derfor artikkelen for deg! Jeg skal nemlig ta for meg det mest grunnleggende du trenger å vite for å starte med denne spennende hobbyen

Hvordan begynne med strikking?

I og med at jeg aldri har drevet med strikking før måtte jeg begynne helt fra scratch. Det ble et utrolig interessant prosjekt som jeg har dokumentert i denne guiden.

Og dette er en slags nybegynnerguide til strikking, selv om jeg ikke kommer til å bli altfor teknisk. Jeg fokuserer heller litt på alle de mange gode grunnene til at flere bør begynne med strikking, noen ideer for hvordan du kommer best i gang, og hvordan du kan legge opp løpet for å få litt god progresjon.

Min interesse for strikking

Min interesse for strikking begynte faktisk med at jeg gjerne ville lage en varm genser til hunden min. Jeg har nemlig en mops, som er en hund med lite pels – noe som gjør at kulde blir et problem.

Selvsagt kan en kjøpe klær for hunder, men det er veldig ymse kvalitet på det som finnes i dyrebutikker rundt omkring. Så det beste er faktisk å ta skjeen i egen hånd.

Og etter min mening er dette også et helt perfekt strikkeprosjekt for en nybegynner.

En hundegenser er et lite plagg, og det er heller ikke sørlig komplisert. Dersom alt ikke blir ett hundre prosent vakkert kommer heller ikke hunden til å klage, så mye bedre enn dette blir det faktisk ikke!

Menn og strikking

Det er for øvrig interessant å se at dette med strikking og menn faktisk er litt i vinden. Mytene er nok mange, for ikke å snakke om fordommene. Men det finnes faktisk en god del menn som strikker – selv menn som ikke føler de har spesiell god estetisk sans.

Og så er det jo også mange eksempler på menn som har begynt å interessere seg for å strikke, for deretter å grunnlegge store og populære moteselskap.

Som for eksempel Luciano Benetton, som på 1960-tallet startet det berømte motemerket med samme navn.

Mange fagområder der kvinner tidligere har hatt enerådende rett, som for eksempel matlaging, er arenaer der menn faktisk klarer å markere seg mye sterkere enn kvinner. Mote er jo også et godt eksempel på dette, så egentlig er det vel ingenting som er så naturlig at menn kan begynne med denne typen hobby?

Å begynne med strikking

Men det var altså med et konkret behov – strikkegenser for hunden min – min strikkehistorie begynte. Jeg hadde altså ingen ambisjoner om å bli spesielt kreativ, om å starte et moteimperium eller noe sånt – jeg ville bare beskytte hunden min mot kulden!

Jeg hadde et behov for et strikkeplagg som jeg faktisk ikke fant i butikkene, fikk ideen om å strikke dette selv, og satte i gang. Etter at jeg klarte å lage en flott hundegenser fikk jeg blod på tann, og neste prosjekt ble å lage fargerike og originale slips til meg selv.

Disse slipsene ble faktisk så populære at jeg har begynt å selge dem til familie og venner – så en kan trygt si at strikking for meg har blitt en meget spennende hobby.

En hobby som også nå faktisk begynner å betale seg tilbake.

Jeg tjener med andre ord penger på det! Ikke mye, men nok til at jeg kan ta meg en ferie hvert år.

Og det synes jeg er moro, selv om strikking for meg helt klart er en hobby – og kanskje egentlig også terapi.

La meg forklare.

Strikking og nedstressing

For et annet aspekt som jeg faktisk vil nevne med en gang er dette med at det er selve strikkingen som er moro – ikke bare nødvendigvis resultatet.

For et par år siden så vi trenden med fargeleggingsbøker for voksne.

Om du for ti år siden hadde sagt at fargeleggingsbøker for voksne skulle bli mote ville vel få ha trodd deg. Men faktum er at svært mange mennesker er på jakt etter aktivitet som kan hjelpe deg med å stresse ned.

Alt som handler om tegning, maling og andre typer håndarbeid er heølt perfekt til dette. Og det kan sammenlignes litt med det å sette seg ned å spille på et instrument.

Forskning viser at hjerneaktiviteten forandrer karakter, og en blir mer avslappet og mer kreativt ved å tegne, male, spille musikk eller nettopp – å strikke.

Personlig har jeg funnet at strikking er en helt utmerket måte å «tømme» hjernen på, og å ta seg et friminutt. Så for meg er dette nesten ren meditasjons.

Strikking og meditasjon

Og mens vi snakker om meditasjon så er det jo på sin plass å påpeke at svært mage mennesker er opptatt av dette med yoga, meditasjon og mindfulness, for tiden. Men mange synes, paradoksalt nok, at det er vanskelig å komme i gang.

Vi er så vant til å bruke høyre hjernehalvdel at vi synes det er vanskelig å skifte over.

I tillegg er vi så vant til hele tiden å tenke på ting, og å gjøre ting, at det er utrolig komplisert å bare skulle sette seg ned og ikke tenke på noe.

Strikkingen hjelper her.

På mange måter «lurer» du hjernen din, for du holder jo faktisk på med noe. Og det kan være ganske intrikate ting, så du lar venstre hjernehalvdel holde på med strikkingen og det tekniske, og så trer høyre hjernehalvdel lettere fram.

 

Alle kan begynne med strikking

Poenget er at om jeg kan gjøre dette, da kan alle komme seg i gang på samme måte. Du trenger ikke være spesielt interessert i mote, stoff og farger. Det holder at du er litt nysgjerrig, og at du har ett eller flere konkrete prosjekter som du vil gå i gang med.

Begynn med noe enkelt, som for eksempel:

  • Skjerf
  • Slips
  • Hundegenser

Legg merke til at dette med å strikke sokker faktisk ikke er så lett som det kanskje høres ut. Og det er derfor jeg ikke tar dem med her.

Det å strikke et slips eller et skjerf er kanskje det aller beste utgangspunktet for en nybegynner, eller altså en hundegenser – som kanskje er «noe» mer komplisert.

Velg et enkelt prosjekt

Det sier seg selv at du må ha ett, bestemt plagg du vil strikke. Og da mener jeg det er spesielt viktig for motivasjonen at det er et plagg du brenner litt for.

For meg handlet dette om hunden min, for deg kan det være andre ting – men finn deg et lite, enkelt og greit prosjekt som første strikkoppgave.

Ikke noe altfor ambisiøst.

Strikkeoppskrifter

Det første du skal tenke på er hva du skal strikke. Det begynner nok som en ide hos deg, og så handler det om å søke litt på nettet slik at du finner en god strikkeoppskrift.

Eller også det som kalles strikkepakke.

Forskjellen mellom en strikkeoppskrift og en strikkepakke er kun at i en strikkepakke finner du det meste av det du trenger for å komme i gang: Garn, oppskrift, og i noen tilfeller strikkepinner.

Men du finner ganske mange strikkeoppskrifter gratis på nettet. Så tenk først vilket type plagg du kunne tenke deg å strikke og let fram en oppskrift.

Mange typer garn

Så handler det altså om garn.

Og det er når vi snakker om garn at dette med strikking begynner å bli spennende, for det er her alt kommer til liv. Her får du farge og tekstur, og det finnes enorme mengder garn å velge mellom.

Og er det en ting jeg har lært meg i de siste årene med hobby strikking så er det at det er spesielt viktig at du velger rett garn for ditt strikkeprosjekt.

Vi snakker ikke bare om å tenke på om du skal bruke ullgarn eller bomullsgarn, men også om du det kanskje er bedre med blandingsgarn.

Og når du først har begynt med blandingsgarn, ja da har du begynt en reise som egentlig aldri vil ta slutt. For her er det nærmest uendelig med muligheter. Så la oss se litt på dette med garn, slik at vi får en bedre forståelse av det vi jobber med.

Eksempler på garn

Det alle vet er at det finnes to hovedtyper garn, nemlig ull og bomull. Dette er utgangspunktet, og dette er på mange måter den enkleste måten å tenke på disse tingene.

Men så er det jo mange forskjeller innenfor disse kategoriene.

Ull kommer ikke bare fra sau, og om vi snakker om saueull finnes det selvsagt en rekke forskjellige sauearter, og også mange kvalitetsforskjeller, ofte fra land til land.

La oss se på noen av disse.

Du har sikkert hørt om Kashmirull, og du forbinder det sikkert med kvalitet. Og kanskje også spesielt gode egenskaper når det gjelder mykhet, etc.

Og det er helt riktig, det!

Kashmirull kommer fra det området som kalles Kashmirm som ligger i fjellområdene mellom India, Kina og Pakistan. Her har de gjeiter, og det er ull fra disse geitene som er utgangspunktet for kashmirullet.

Alpakkaull – du store alpakka

Et annet, berømt garn basert på naturull er det som kommer fra Peru.

Det er flere typer gran herfra, men Alpakkaull er vel såpass kjent at de fleste har hørt om det. Alpakka-ull kommer fra dyret som heter Alpakka.

Et dyr som er spesielt for Peru, selvsagt.

Alpakkaull er meget god, myk og glansfull ull, og plagg som er strikket med alpakkaull regnes som spesielt eksklusivt og flott.

Og dette er bare to eksempler på ull, for å få deg til å begynne å tenke litt på dette med forskjellige garn.

Bomullsgarn

De to garnene vi nevnte her er selvsagt eksempler på naturgarn, nærmere bestemt ull. Men det finnes et annet viktig naturgarn, og det lages av bomull.

Bomull er et tekstilfiber som kommer fra bomullsplanten.

Og bomull er likt av mange fordi det er så slitesterkt. I tillegg er det super-praktisk, for det er ikke noe problem å vaske bomullsplagg. Ullplagg kan gi mye mer hodebry.

Egyptisk bomull regnes som verdens beste bomull, og det er fordi fibrene er lengre enn de fleste andre sorter.

Syntetisk garn

I tillegg til garn som er laget av ull og bomull finnes selvsagt syntetisk garn. Men legg merke til at det på våre breddegrader ikke er vanlig å strikke plagg med syntetiske garn.

Det en imidlertid garnfabrikantene gjerne gjør er å blande inn syntetiske tråder i flere av sine garn, for å gi dem spesielle kvaliteter som for eksempel glans, mykhet, spesielle farger. etc.

Og da kommer vi selvsagt inn på dette med behandling av garn.

Behandling av garn

For det finnes også forskjell på behandlet og ubehandlet garn.

Når vi snakker om behandling av ull- og bomullsgarn er det gjerne eventuell kjemisk behandling en tenker mest på. For noen garn behandles på denne måten for å gjøre det sterkere, for eksempel.

Farging er en annen behandling, men dette regnes ikke som syntetisk – og 99.9% av alt garnet som finne blir selvsagt farget.

Og farger er selvsagt et kapittel i seg selv. For disse blir utvalgt av de forskjellige garnprodusentene. Det er her du kan bli virkelig inspirert, og dersom du er ny med dette med farger så har du kanskje ikke helt forstått hvor uendelig med muligheter som finnes.

Garn og farger

For de fleste som ikke er spesielt estetisk anlagt tenker vel på fargen «rød», som «rød». Selv om det selvsagt finnes tusenvis av sjatteringer av rødt.

Det finnes lyse rødfarger og mørke rødfarger.

Burgunderrød er standardbetegnelsen på en berømt farge, og kirsebærrød er noe helt annet. Men vit også at selv om en garnprodusent bruker betegnelsen «kirsebærrød» for eksempel, så kan garnet ha en annerledes farge hos et annet garnstudio. Drops er en garnfabrikant som er veldig flinke til å leke seg med farger og lage inspirerende garn, men poenget her er å merke seg at en rett og slett må holde øynene åpne hele tiden, og bruke dem, for å finne nye, spennende farger og garn.

Følg derfor hele tiden med på hvilke garn garnprodusentene og garnstudio har, og la deg inspirere.

Tekstur på garn

En annen viktig faktur er et garns tekstur eller form.

Garn spinnes av ull, bomull eller andre tekstiler. Og en kan spinne et garn med en eller flere tråder. Garnets egenskaper påvirkes selvsagt av dettre.

Dette betyr ikke at tykkelsen på et garn bare avgjøres av hvor mange tråder et garn er spunnet med, men dette har selvsagt også med ull- eller bomullstype, kvalitet, måten en spinner på, etc.

Men når vi snakker om tykkelsen og tekstur på garn er det bra å nevne at plagg strikket med tynnere garn gjerne har fastere knuter enn et plagg som er strikket med et tykker garn.

Og det er nå vi kommer inn på selve strikkingen!

Kunsten å strikke

Strikking handler om å lage spesielle knuter av garn, og på denne måten binde garntråder sammen til et plagg.

Det finnes selvsagt mange måter å lage disse knutene på, og dette er variasjonsmuligheter, eller rett og slett teknikk. Men begynn med det aller mest basale – det enkleste.

For å forstå strikking kan det være greit å sette seg ned med et garn og prøve å lage den klassiske strikkeknuten som du ser i videoen under. Ved at du trener deg litt opp uten strikkepinner vil forståelsen din forbedres, og teknikken vil komme inn fortere.

Det er vanskelig å beskrive strikkeknuter (eller andre knuter) verbalt, og det er derfor du heller kan titte på videoen. Men om vi skal prøve å forklare den klassiske strikkeknuten blir det slik:

 

  • Lag en løkke med enden på en tråd, som om du skal lage en vanlig knute. Men i stedet for å trekke andre enden helt gjennom, trekker du kun gjennom en ny, liten løkke.
  • Denne nye løkken kan du så stramme godt til, eller svakt til, alt etter som du vil. Legg merke til dette, for det handler om teknikk og om hvor tett- eller hvor løs-sittende du ønsker plagget.

På dette punktet kan du ta fram en strikkepinn!

Tred denne strikkepinnen gjennom den nye løkken, og dra i garnet så det strammes rundt strikkepinnen.

Gratulerer! Du har nå strikket en, enkelt knute på en av de enkleste, men vanligste, måtene. I vanlig strikking med to pinner overfører du på dette punktet løkken til strikkepinn nummer to, og på denne måten lager du et strikkeplagg!

Mange variasjoner

Det finnes et nærmest uendelig antall variasjoner på hvordan du kan lage knuter innen strikking. Her er noen eksempler på strikkeknuter og strikketeknikker:

  • Halvpatent
  • Glattstrikk
  • Flettemønster
  • Rett maske¨

Dette er bare noen eksempler, men det har ingen hensikt å begynne med kompliserte strikketeknikker. Du begynner selvsagt med den vanligste typen strikkeknute – den som er beskrevet her.

Å strikke rett

Vi brukte ordet løkke her over, for å forklare på en enkel og forståelig måte hva det er vi snakker om.

Men på strikkespråket kalles likevel det du har gjort med knuten over: En maske. Og det å knyte en slik maske kalles å «legge opp en maske».

Den enkleste strikketeknikken kalles å «strikke rett». Og det er vel kjekt å vite at dette egentlig er alt du trenger å vite om strikking. Om du lærer deg å strikke rett (noe du lærer på tre minutter, men nok bruker lengre tid på å mestre), så har du egentlig alt du trenger for å strikke ditt første, enkle plagg.

Likevel er det greit å l lære deg å strikke vrang samtidig som du lærer deg å strikke rett.

Å strikke vrang

La oss si at du sitter med to strikkepinner, og skal begynne å stikke. S

ørg for at du når du strikker vrangt har tråden foran arbeidet ditt. Ta tak i den masken du allerede har, om du ikke har en maske strikker du først en rett maske. Før strikkepinnen gjennom framsiden av masken, hekt tråden på, trekk den en runde rundt, trekk til sutt gjennom og så slipp.

Det å strikke rett og vrang er de to viktigste teknikkene du bør kunne med strikking, og så kan du eventuelt supplere med andre masker og knuter dersom du finner at du liker strikking.

Strikkestiler

Legg også merke til at det finnes flere stiler å strikke på, og det er to hovedtyper: Kontinental og engelsk. Den eneste forskjellen handler om hvilken hånd du holder garnet i.

I engelsk strikkestil holder du tråden i høyre hånd, og du legger over tråden.

I kontinental stil, som er vanlig i Norge, holder du tråden i venstre hånd og plukker den opp.

Det er mye snakk om personlig valg dette, selv om det finnes fordeler og ulemper med begge disse strikkestilene.

Etter hvert – og det trenger ikke gå lang tid – vil du finne din favoritt.

Strikking – en god hobby

Det fine med strikking er at det både gir deg som strikker mye, i tillegg til at du sitter igjen med et kreativt produkt som du enten kan bruke selv, gi til noen, eller selge.

For meg var strikking en øyenåpner med tanke på å slappe av, og å få hjernen til å slutte å tenke for mye. Stress-reaksjonen går voldsomt ned når du strikker, og jeg vil faktisk tippe det er umulig å være stresset om du kommer litt inn i strikkingen.

Se på det som ned-stressing, og du vil kanskje finne ut at du klarer å komme inn i en meditativ stemning som kan være supert for avslapning.

Hvordan begynner jeg

Dersom du er interessert i å begynne å strikke skal du, som nevnt, tenke ut et enkelt plagg du kan begynne med. For eksempel et sjal eller et slips.

Finn deretter en oppskrift på dette, og prøv rett og slett å følge oppskriften til punkt og prikke. Kjøper du en strikkepakke får du alt garnet du trenger med på kjøpet, og selv om 80% av moroa senere er å velge ut forskjellig garn til dine plagg, så er det greit å lære seg å krype før du kan gå.

Følg med

Deretter er det viktigste bare å holde øynene åpne, og å følge med på alt som har med strikking og garn å gjøre.

Studer de forskjellige garnprodusentene, og les mer om hvilke garn de har. På samme måte som motehus kommer med kolleksjoner hvert år gjør strikkeprodusenter også dette.

Og nye garn kan gi deg helt nye ideer!

Strikking er noe mange flere burde drive med, ikke bare på grunn av at du skaper noe kreativt, men også fordi det er så nedstressende og avslappende å drive med det.

Husk: Du vet aldri om du vil like det om du ikke prøver – så sett i gang, og ta ett skritt av gangen.

Insektsamling – En spennende hobby

Begynner du å samle på insekter, dukker du ned i en helt ny og spennende verden. Her finner du de merkeligste dyr du noen gang har sett, kanskje de vakreste farger du noen gang har opplevet, og du blir kjent med insektenes hemmelighetsfulle og underlige liv. For mange blir det en livslang hobby. Og du trenger ikke være redd for å få noen komplett samling. Hittil er det funnet ca. 15 000 forskjellige insekter i Norge. Bare av sommerfugler har vi ca. 2160 arter og av biller ca. 3300 arter. Antagelig lever det flere tusen insektarter i vårt land som ennå ikke er oppdaget. Den som har denne hobbyen er blitt innviet i en verden som andre ikke kjenner. Å samle insekter gir stadig nye overraskelser og gleder. — Kanskje det ikke er noen tilfeldighet at mange norske og utenlandske insektsamlere blir svært gamle?

Meld deg inn i en insektsforening

For å få full glede av hobbyen bør man søke kontakt med andre insektsamlere. For det første er det mye å lære om innsamlingsteknikk, preparering og bestemmelse av dyrene. Det finnes mye insektlitteratur som man kan velge i, og et lite hobbybibliotek blir det gjerne etter hvert. For det andre er det veldig inspirerende a møte andre som har samme interessen. Her i landet har vi en hovedforening og en rekke lokalforeninger. Hovedforeningen heter Norsk Entomologisk Forening (entomologi er læren om insekter). Både hobbyentomologer og fagentomologer er velkomne som medlemmer og selvsagt også nybegynnere. Foreningen ble stiftet allerede i 1904 og har i dag ca. 350 medlemmer.

Norsk entomologisk forening kan tilby:

Møter og ekskursjoner.
Tidsskrifter, bestemmelsestabeller og annen litteratur om norsk insektfauna.
Hjelp til å bestemme insektene dine.
Kontakt med en lokalforening.

Møter og ekskursjoner

Både hovedforeningen og lokalforeningene har møter med foredrag og demonstrasjoner. Vi diskuterer, hjelper hverandre og har hyggelig samvær. Særlig lokalforeningene arrangerer hvert år flere ekskursjoner til interessante og spennende insektlokaliteter.

Kontakt med en lokalforening

I løpet av de siste årene er det blitt etablert 9 lokalforeninger flere steder i landet. I mai 1985 var det lokalforeninger følgende steder: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger/Sandnes, Larvik, Drammen, Oslo/Akershus og Østfold. Nærmere opplysninger om kontaktpersoner i lokalforeningene fås ved henvendelse til hovedforeningen (send inn slippen på siste side).

Bestemmelsestabeller / Litteratur

Norsk Entomologisk Forening utgir en rekke trykksaker:

I. Et fagtidsskrift med vitenskapelige artikler om norske insekters utbredelse, biologi etc.: Norwegian Journal of Entomology. Utkommer med to hefter i året.

II. Et mer populært og innholdsrikt medlemsblad, spesielt beregnet på hobbyentomologer og nybegynnere: Insekt-Nytt. Utkommer med fire hefter i året.

III. En serie med norsk-språklige tabeller for bestemmelse av en mindre insektgruppe til art: Norske insekttabeller. Utkommer uregelmessig med ett til flere hefter pr. år.

IV. En serie som viser den kjente utbredelsen i Norge for hver art innen en bestemt insektgruppe: Insecta Norvegiae. Utkommer uregelmessig.

Du får hjelp til å bestemme insektene dine

I foreningen finnes spesialister på mange ulike insektgrupper. Særlig i begynnelsen er det nesten nødvendig å få hjelp til å bestemme artene med sikkerhet. Etter hvert som man får erfaring og anskaffer den nødvendige litteratur, klarer man seg mer på egen hånd. Men selv erfarne samlere har av og til behov for å diskutere «vanskelige» arter med andre kolleger.—Dette er noe av sjarmen med insektsamling: En rekke arter er lette å bestemme, mens de som ønsker å bryne seg på vanskeligere ting har nok av spennende oppgaver å prøve seg på. Og det viser seg at mange hobbyentomologer blir svært gode, ja noen ganger bedre spesialister enn fagentomologene på bestemte insektgrupper. Også i Norge har vi eksempler på at hobbyentomologer har oppnådd internasjonal anerkjennelse.

For å gi hjelp til nybegynnere, har Norsk Entomologisk Forening kontaktpersoner for de største gruppene av insekter, som biller, sommerfugler osv. Ved å skrive til disse kontaktpersonene, vil man få mange nyttige opplysninger om fangst, preparering, bestemmelse av arter e.l.

Uten insektene stopper naturen

Dette slagordet kan fullt ut forsvares. Insektene spiller en nøkkelrolle i mange viktige prosesser i naturen, f.eks. i bestøvning, i nedbrytning av dødt materiale, som rovdyr og parasitter og som næring for fugl, fisk og andre dyr. Når vi studerer insektene, får vi et innblikk i hvordan naturen arbeider, og hvordan alt griper inn i hverandre. I de siste årene er insektene blitt trukket inn i vernearbeidet. Foreningen arbeider med å få vernet spesielle lokaliteter med en sjelden eller artsrik insektfauna.

Mange insektgrupper er dårlig kjent i Norge, og det ligger mange interessante oppgaver og venter. Forutsetningen for en vellykket hobby er at du etterhvert blir i stand til å bestemme de fleste artene selv. Ved å beherske en bestemt gruppe kan du undersøke denne systematisk og virkelig bidra til å øke vår kunnskap om insektenes utbredelse og levevis.

Norsk entomologisk forening

Som medlem av Norsk entomologisk forening får man tilsendt tidsskriftet Norwegian Journal of Entomology med to hefter i året. Du får også medlemsbladet Insekt-Nytt med fire nummer i året og diverse rundskriv med opplysninger om møter, ekskursjoner, aktuell litteratur, etc. Kontingenten er for tida (2004) kr. 200,- pr. år.

Copyright Norsk entomologisk forening